Dragejeger
løgner til leger
fulle beger
renner over
ingen lover
alle sover
tanker tenkes
halsen lenkes
klumpen senkes
ned i magen
natt om dagen
jakten på dragen.
Poesi
SYNDEFLODEN
Store slurker er vond å svelge,
men med vann over hodet,
kunne jeg ikke lenger velge.
Flasken ble tom, men havet renner over.
Nå må jeg svømme,
og holde det jeg lover.
ENGLEVAKT
I ustø jakt,
på usanselig kontakt,
med sitt eget bilde,
av en høyere makt.
I abstrus prakt,
fremdeles intakt,
som et bønnebarn,
med englevakt.
LEGEBESØK
En innøvd replikk
medlidende blikk
legen noterte:
redusert ansiktsmimikk.
Hemmelige stikk
selvkritikk.
Gud dirigerte,
min avskjedsmusikk.
PÅ KROPPEN
På ørene har jeg musikk. Ikke den kule, men den som fargelegger veien fra Danmarksplass til Fisketorget i mine helt egne stemninger.
Huden har jeg bar. Ingen sminke, bare smilehull som jeg kan presse mot kinnet til mennesker jeg klemmer, og hvile mykt på brystet til gutten jeg liker best.
I hånden har jeg en kulepenn. Ikke en joint som demper følelser, men blekk som hjelper meg å utforske dem.
I magen har jeg god mat. Ikke sukkerfritt, men den som eksploderer i munnen, masserer halsen og fyller meg med lykkehormoner og varme.
Rundt beina har jeg løse bukser. Ikke tettsittende som fremmer former, men de som er lett å dra av i sengen når jeg vil gi og få kjærlighet.
FELLESKAP
En fjern fantasi i fluktens forfjamselse, fostret friksjon i fengselets fryktelige fred
et forunderlig felleskap av fortapte farere, forsøkte forsiktig en fremmed filosofi
som fablet om at følerens fineste form, fantes i fortapelse av denne fabelaktige forandring
at forhistorisk frykt skulle føde en fantastisk frihet
og forvandle fortidens forferdeligheter til fremtidens fineste fortellinger.
HOLD BARE UT
Dagene er mørke,
året er på hell.
Tårene vil tørke
hvis du tenner lyset selv.
I solens svake stråler
ligger håpet ditt på lur.
Du får ikke mer enn du tåler
før solen atter snur.
Lengt ikke etter sommer
selvom vinden den er kald.
Vintersolverv kommer
og åpner kroppens skall.
Sjelen din blir gjenfødt
naturen blir som ny.
Livet det blir rosenrødt
hold bare ut til daggry.
VÆR HER
Hvor enn du er,
vær her.
Glem alt
om hår og klær
eller hvordan du føles
litt stille og sær.
Føl dine fingre
sensasjonen av tær
blant menneskemylder
eller skogens trær,
husk å ha
deg selv nær
hvor enn du er,
vær her.
TELEFONSAMTALEN
Kan du ikke ringe meg på en telefon,
neste gang nervene krever en umiddelbar reaksjon?
På grunn av manglende dopaminproduksjon,
en barndom uten affeksjon,
som med årene ble til ustyrlig aggresjon,
en sjelelig korrupsjon.
Ikke rart du ønsker å være helt monoton,
og tror at oddsen virker som en til en million –
en kropp uten agitasjon,
penger uten Megafon,
fred uten metadon.
Rusen har for lengst mistet sin opprinnelige funksjon,
så kan du ikke slå på tråden i neste situasjon?
Det blir kanskje ikke mer enn en daglig refleksjon,
eller gjentagelse av en opplært affirmasjon,
men kanskje du kan slippe en ny runde på instutisjon,
eller falle dypere inn i djevelens illusjon,
for jeg har også litt informasjon
om besettelse av en slik demon.
ETTERKLANGER
Etterklanger
av sinnets slanger
som frister og forlanger,
saboterer og stanger.
Ikke alltid,
men noen ganger,
kanskje under rette sanger,
både lengsel og anger.
Hvilke motstridende følelser jeg fanger.
