-Takknemlig for å lære. For vennens visdom og bilturens nostalgi. Boken jeg leser, og forfatterens fantasi. Analyser av andre og tankenes hi. Takknemlig for litt hverdagspsykologi.
-Takknemlig for å føle. Skjønnhetens stygge og trygge bedrageri. Et snev av det å være blid, plutselig – før vårens (jeg håper) tilbakevendende energi. Takknemlig for smeltende snø og litt mars-melankoli.
-Takknemlig for å tenke. Ikke helt i harmoni. Med meg selv, eller samfunnets småsyke symfoni. Holdninger holdt hemmelige som landsforræderi. Men også selv en kontroversiell filosofi, har vel for noen en takknemlig verdi.
-Takknemlig for å skape. Da er jeg i det minste fri. Sett bort i fra sinnets selvskapte klaustrofobi. Som alltid lammer det jeg egentlig vil si. Takknemlig er jeg da for min venn, poesi. En hjertelig anomali, i min ellers mutte monotone melodi.
leandravalencia.com 