Våren er aldri rolig

nei, våren er aldri rolig

den stiger svulstig
og jeg tar i mot
ufrivillig frydefullt
før den avløses yrende

i barneøyne
med ungdomslyst
voksenting
i gammel sjel

nei, våren er aldri rolig

kravstor kryper den
inn i min munn
og kveler meg ukontrollert
med bunnløst begjær

nei, våren er aldri rolig

den er født
som for første gang
ut av min kropp
og inn i din




melk og honning

Hvis melk er liv
og honning er kjærlighet
var barnet naivt
da det trodde på ærlighet

i barnet så skremt
av en selverklært dronning
ble morsmelk sement
og smerte til honning

Sementens sjalusi
så et øyeblikks idyll
og barnets poesi
ble til et liv av skyld

Honning fra en pose
ble barnets nye mor
en melkeshot, en dose
av sementens kraft så stor

Sementmelkens vrede
i det voksne barns hjerte
fant en grusom glede
i honningens velkjente smerte

FELLESKAP

En fjern fantasi i fluktens forfjamselse, fostret friksjon i fengselets fryktelige fred

et forunderlig felleskap av fortapte farere, forsøkte forsiktig en fremmed filosofi

som fablet om at følerens fineste form, fantes i fortapelse av denne fabelaktige forandring

at forhistorisk frykt skulle føde en fantastisk frihet

og forvandle fortidens forferdeligheter til fremtidens fineste fortellinger.