En fjern fantasi i fluktens forfjamselse, fostret friksjon i fengselets fryktelige fred

et forunderlig felleskap av fortapte farere, forsøkte forsiktig en fremmed filosofi

som fablet om at følerens fineste form, fantes i fortapelse av denne fabelaktige forandring

at forhistorisk frykt skulle føde en fantastisk frihet

og forvandle fortidens forferdeligheter til fremtidens fineste fortellinger.

Dagene er mørke,
året er på hell.
Tårene vil tørke
hvis du tenner lyset selv.

I solens svake stråler
ligger håpet ditt på lur.
Du får ikke mer enn du tåler
før solen atter snur.

Lengt ikke etter sommer
selvom vinden den er kald.
Vintersolverv kommer
og åpner kroppens skall.

Sjelen din blir gjenfødt
naturen blir som ny.
Livet det blir rosenrødt
hold bare ut til daggry.

Hvor enn du er,
vær her.

Glem alt
om hår og klær

eller hvordan du føles
litt stille og sær.

Føl dine fingre
sensasjonen av tær

blant menneskemylder
eller skogens trær,

husk å ha
deg selv nær

hvor enn du er,
vær her.

Kan du ikke ringe meg på en telefon,
neste gang nervene krever en umiddelbar reaksjon?

På grunn av manglende dopaminproduksjon,
en barndom uten affeksjon,

som med årene ble til ustyrlig aggresjon,
en sjelelig korrupsjon.

Ikke rart du ønsker å være helt monoton,
og tror at oddsen virker som en til en million –

en kropp uten agitasjon,
penger uten Megafon,
fred uten metadon. 

Rusen har for lengst mistet sin opprinnelige funksjon,
så kan du ikke slå på tråden i neste situasjon?

Det blir kanskje ikke mer enn en daglig refleksjon,
eller gjentagelse av en opplært affirmasjon, 

men kanskje du kan slippe en ny runde på instutisjon,
eller falle dypere inn i djevelens illusjon,

for jeg har også litt informasjon
om besettelse av en slik demon.