Kan du ikke ringe meg på en telefon,
neste gang nervene krever en umiddelbar reaksjon?

På grunn av manglende dopaminproduksjon,
en barndom uten affeksjon,

som med årene ble til ustyrlig aggresjon,
en sjelelig korrupsjon.

Ikke rart du ønsker å være helt monoton,
og tror at oddsen virker som en til en million –

en kropp uten agitasjon,
penger uten Megafon,
fred uten metadon. 

Rusen har for lengst mistet sin opprinnelige funksjon,
så kan du ikke slå på tråden i neste situasjon?

Det blir kanskje ikke mer enn en daglig refleksjon,
eller gjentagelse av en opplært affirmasjon, 

men kanskje du kan slippe en ny runde på instutisjon,
eller falle dypere inn i djevelens illusjon,

for jeg har også litt informasjon
om besettelse av en slik demon.

Et av mine viktigste dikt for meg. Skrevet for cirka et år siden. Telefonsamtalen.