Jeg kunne sverget på at angsten satt i veggene. På gulvet trakket man i ensomhet, og i taket hang det mørke skygger. Jeg ville flykte, men alt jeg ønsket når jeg var ute, var å dra hjem. Til mitt innesperrede fristed. Mitt lovløse fengsel. Andre fortalte meg at jeg hadde gjort det koselig. Men det var bare jeg som visste at bildene på veggen skulle ta meg og at monstrene ventet under under sengen.

Danmarksplass,
hvor dommedag demrer i dagbokens demoner
og damen danser i dystre delusjoner.

Frakoblede følelser forlatt i fangenskap
flykter i fantasier om fjerne felleskap.

I helvetes hage med hypnotiske hinder
henter hun hemmeligheter i høye havvinder.

Som en sønderknust sjel svømmende i syre,
sliten og svak lar hun satan styre.

Måtte de som flytter inn etter meg, male over veggene med sinnsro, trakke på gulvet med hverandre og henge lys i taket – slik jeg velger å gjøre i mitt nye hjem.