// Inneholder annonselenker

Hvis livet ditt var en bok, og hver side var en dag, så er det hva du fyller disse sidene med, som i bunn og grunn utgjør livet ditt, ikke sant? Med det i tankene, har du noen gang prøvd å definere hva du må fylle sidene dine med for å skrive den beste boken du klarer? Med litt mindre billedlige ord – hva må være tilstede i livet ditt for å skape et rikt liv for deg?

Utdanning, internett, informasjon og et mylder av muligheter tror jeg hadde vært sentrale temaer av kapitlene i boken om dagens moderne verden. Det er høyst forståelig at unge mennesker sliter med å finne ut hva sidene deres skal inneholde. Hva de skal studere, hvor de skal bo, hvilke mennesker de skal menge seg med. Dette er en relativt ny greie, historisk sett. Tidligere var disse tingene ganske etablert og selvsagt fra du ble født. Var du datter av adelige, ble du adelig. Var du født i arbeiderklassen, ble du en arbeider. Livet var ganske tydelig lagt frem foran deg, med svake muligheter til å bli noe annet enn det som var forventet av miljøet ditt. I dag starter vi med et likere utgangspunkt til å forme livene våre slik vi ønsker, relativt til før så klart. Mulighetene har aldri vært flere. Så hva vil jeg bruke tiden min på? Det er i utgangspunktet det det handler om. Hvor vil jeg finne min plass og dermed finne meg selv?

I fjor høst opptok filmproduksjon mye av fokuset mitt. Eller så og si all fokuset mitt vil jeg si. Det var aldri en mental pause, og andre ting som sviktende helse eller kontaktsøkende familiemedlemmer ble forstyrrende og irriterende. Jeg var så spent på å begynne på skolen, og var kriblende motivert, med en visjon om hvordan jeg ønsket at fremtiden min skulle bli – hvilket liv jeg siktet meg inn på. Hvis jeg bare virkelig ga alt av meg selv til dette, så økte jeg oddsene mine for suksess. I generasjon perfeksjons-ånden ville jeg jo så klart gjøre enda mer enn det som forventes. Filmbransjen er urettferdig, uforutsigbar og konkurransepreget. Så jeg tenkte vel det at å ligge på latsiden på et slikt studie, er fullstendig bortkastet tid. Det var et sterkt ønske og en stor drøm å jobbe med film.

Det er det fremdeles. Men jeg har etter hvert innsett at jeg ikke kan bruke samme strategi som planlagt. Jeg hadde et bilde av meg selv som en hard working business woman, med både inspirerende og inntrykksfult materiale å vise verden. Og igjen, dette er fremdeles drømmen min. Men det er sant som de sier at man ikke kan få i pose og sekk. En slik dedikasjon mot noe spesifikt i livet, kommer ikke uten ofringer. Det er uungåelig at det går utover andre aspekter av livet, som helse og forhold. Det merket jeg tydelig da jeg ble litt for revet med. Jeg ble veldig ulykkelig i fjor høst, spesielt etter jeg regisserte den første kortfilmen min. Jeg ble helt satt ut av spill psykisk og følte at jeg mistet kontrollen over meg selv og livet mitt. Så det jeg har konkludert med nå, (kan man egentlig konkludere med noe som helst i en alder av 21?) er at et jeg ikke ønsker at boken min skal bli en tørr faktabok. Jeg vil lage en juicy selvbiografi. Den inneholder nok noen gode kapitler med filmproduksjon også. Helt klart. Men den gleden som arbeid gir meg, blir faktisk fullstendig nødt til å dele plass med livets andre gleder. Om jeg ikke øker oddsene mine for gigantisk jobbsuksess, så er ofringen uansett verdt det fordi venner, familie og andre ting som skaper fine følelser, også er med på å skape et rikt liv. I aller høyeste grad faktisk.

Har dere kjent sånne type mennesker som man bare automatisk forbinder med greien sin, fordi det er en så stor del av livet deres? Det kan være alt fra en sport til et instrument. Jeg har kjent et par sånne, og selvom jeg elsker mennesker som har en lidenskap – typ uansett hva du digger, så digger jeg at du digger det – men noen av disse menneskene er noen av de mest ulykkelige menneskene jeg har møtt… Samtidig mener jeg at noen personer er så ekstraordinære at det nesten hadde vært en synd om de ikke skulle ha dedikert livet sitt til talentet sitt. Men for oss dødelige… vil vi skrive en ensformig, tørr faktabok eller en følelesladet, innholdsrik selvbiografi?

Å ha flere strømmer av lykke i livet, er en definisjon jeg har tenkt mye over i det siste, som jeg liker tanken på mer og mer. Grunnen er ganske logisk. Om en av kildene slutter å strømme, så har du i det minste en annen kilde å drikke av, og du står ikke uttørket og dehydrert i en dødelig ørken. Om familien svikter, kan vennskapene dine redde deg. Om kjæresten gjør det slutt med deg, er det essensielt å ha et meningsfylt arbeid å jobbe med eller noe du kan jobbe mot. Om helsen svikter, ha en hobby å gå til. Det blir et slags sikkerhetsnett – å ha flere strømmer av glede inn i livet. Og målet burde vel heller være å skape et rikt liv, enn å prestere så jævlig, er dere ikke enige? Man kan være trist selvom man er best… Ofte blir det sånn også, som nevnt tidligere. Så budskapet her er vel å oppfordre dere til å ikke la lykken deres bare være avhengig av én ting. Du kan jo prøve å se for deg hvordan livet ditt ville blitt om du da mistet det. Med andre verdsettelser å gå til, blir du ikke fortapt. Jeg føler at å ha disse diverse lykkestrømmene, gir en slags avrundet, altomfattende følelse av trygghet. Ikke minst har du enda flere farger å skrible med i boken din.

Foto creds til @Olveasutefjord på instagram – et kunstnerisk øye og vakker feed, sjekk han ut ❤