MOTIVASJON

Har du noen gang prøvd legge merke til hva som gir, og hva som frarøver deg for motivasjon? Hvorfor du noen dager ikke makter å gjøre ting – som du andre dager får masse glede av å gjøre? Diverse livssituasjoner har hatt bemerkelsesverdige innvirkninger på psyken min, både humør- og energimessig, og har gradvis gitt meg en stor fascinasjon for dette med motivasjon. Jeg har innsett at motivasjonsmekanismet har en astronomisk større kontroll over handlingsmønsteret vårt enn det vi gjerne tror og tenker over. Og det (pun intended) motiverer meg virkelig til å utforske temaet videre!

Hvilke faktorer er det som sender drivkraften din opp og ned? Hadde ikke det vært ufattelig praktisk å vite? Med tanke på å bli den mest produktive og beste versjonen av seg selv, mener jeg. Å bli bevisst på hva som genererer drivkraft til å fullføre oppgaver? Hvilken type mat du burde spise, hvilke folk du burde ha rundt deg og hvilke informasjon du burde utsette deg selv for på sosiale medier – og hvilket resultat disse tingene har på motivasjonen din… Når det kommer til menneskekroppen, har ting komplekse sammenhenger, og reaksjonene våre er sjeldent tilfeldige. Selvom de, med vår begrensede kunnskap, virker sånn. Jeg har liksom dette litt ekstra i tankene for tiden. Jeg prøver å se sammenhenger mellom hva jeg gjør, hva jeg burde gjøre og hva dette gjør med meg. Fullførte gjøremål – enten det er trening, skriving, rydding eller annet arbeid – gir en dopamin-«high» som produseres i belønningssenteret i hjernen. Det er rett og slett et livsnødvendig mekanisme for mennesket. Uten denne fungerende interaksjonen mellom hva vi gjør på og dopaminproduksjonen, hadde vi vært sengeliggende zombier. Ikke at noen hadde funnet opp en seng i det hele tatt heller da, haha. Det hadde ikke vært noe mening for oss her.

På slutten av dårlige skriveperioder, har jeg alltid en frykt for at inspirasjonen aldri skal returnere. At jeg bare har sluttet å skrive og ikke har det i meg lenger. Men jeg vet slike ting går i perioder, og at jeg må lære meg å huske og å akseptere det faktum. Jeg vil så gjerne bare omfavne hva den nåværende perioden innebærer for meg, istedenfor å føle en trang til å endre ønskene mine til noe jeg tror er mer fornuftig. Det høres ut som en mer avslappet måte å leve på… Men samtidig er jeg da redd for at jeg aldri skal pushe meg selv ut av komfortsonen og gjøre noe nytt som sender livet mitt i en retning jeg ikke ante kunne være så bra. Motivasjon til slike vågale ting kommer jo heldigvis også periodevis. Denne redselen for å miste motivasjon, har vel på mange måter en motiverende effekt i seg selv når det går langt nok. Noen morgener våkner jeg lett til sinns og hopper da umiddelbart på muligheten til å ta i bruk motivasjonen jeg har sultet etter.

Jeg føler dette er relaterbart, ikke bare til skriving, men også på andre området i livet man ønsker å forbedre. Det at man får dårlig samvittighet eller blir litt bekymret om man ikke alltid er «på». Sånn er i hvert fall jeg. Men man må jo kanskje svinge innom litt forskjellige type tilværelser. Lystene mine pleier å være ganske tydelige på hva som burde være er i fokus i den aktuelle perioden. Menneskekroppen er konstruert så sofistikert at den er ekstremt flink på å gi beskjed om hva den vil. Ikke bare når det gjelder mat og annen stimuli, men den gir også beskjed om hvilke interesser den ønsker å forfølge i livet, ved å simpelthen gjøre deg interessert i diverse ting basert på personligheten din. Og ved å dyrke dem, responderer positivt fysiologisk og emosjonelt. Det tror jeg er en god indikasjon på at man gjør noe riktig, og tar stegene i den riktige retningen – mot den beste versjonen av seg selv. Kroppen er et urgammelt design, og langt mye visere enn den kunnskapen jeg har skrapt sammen ut av mine 21 år. Så det er kanskje et lurt trekk å følge sin indre stemme. Samtidig kommer jeg på mange eksempler hvor nettop det er en elendig idé, haha. Men da er det gjerne underliggende grunner til de urasjonelle ønskene… Et tema for et annet innlegg.


Det er et ganske relevant dilemma i ung alder – å finne balansen mellom hva man vil og hva man bør. Fornuft og orden kan gå for langt, akkurat som nytelse og løssluppenhet kan. For mye nytelse, og selvrespekten faller… Meningsløsheten kicker inn og en sirkel av dårlige vaner baler på seg. For mye fornuft, og man vil aldri utvikle seg. Verden vil vokse i fra deg og du vil gå glipp av den. Det er mellom disse to polaritetene – hardt arbeid og nytelse, man ønsker å befinne seg.

Hva man har motivasjon til, eller hva man mangler motivasjon til, har nok underliggende forklaringer. Men det er et komplekst mattestykke å regne ut. Å observere hva lystene mine er til forskjellige tidspunkt i løpet av en dag, har lært meg mye fascinerende om motivasjon. Man kan ikke alltid helt bestemme hva man er motivert til å gjøre. Jeg loggfører hver kveld hva jeg har gjort og hvordan jeg har hatt det den foregående dagen. For å kartlegge sammenhenger. Men det er vanskelig å se et mønster. Det er akkurat som om de forskjellige motivasjonene jeg har, er ånder som overtar kroppen min og dikterer tankegangen min der og da. Og som et resultat dikterer handlingene mine, enten bevisst eller ubevisst.


Jeg var redd for å begynne å skrive dette blogginnlegget fordi jeg ikke helt visste hvordan jeg ville formulere det. «Jeg blir nok frustrert over mine kjedelig ord og usammenhengende setninger,» var tanken, (og den stemte, haha) men noe sa meg at jeg burde skrive det selvom. At det ville gjøre meg godt. Det var et lite steg fra ordenens trygge rammer, til kaosets usikkerhet. Å gjøre ting man ikke har så lyst til, kan av og til fremprovosere nye perspektiv. Plutselig går det bedre enn forventet, og det i seg selv skaper motivasjon! Så et lite push må man jo gi seg selv innimellom… Biologien vår et mesterverk av finurlige sammensetninger som vil oss vårt eget beste. Det er en fin og beroligende tanke syns jeg.

Pleier dere å bevisst motivere dere selv regelmessig? Hva bruker dere isåfall? Jeg liker å høre på mennesker jeg finner inspirerende. Jeg har forbilder og mater meg selv med energien og positiviteten deres. Podcaster med humoristiske mennesker, foredrag av lidenskapelige personer som jobber hardt og generelt bare folk med sunne innstillinger og vaner som jeg kan lære av. Alle kan i bunn og grunn være en slik positiv kraft selv, og skinne lyset sitt på de rundt seg. Det er noe jeg ønsker å prøve denne våren. Jeg har jo begynt å skrive litt lengre captions under bildene mine på Instagram. Jeg har merket at de foreløpig stråler positivitet, og at de er et resultat av de høyeste følelsene jeg har. Dette presenterer også et lite dilemma kom jeg til å tenke på i går… For vi har jo de menneskene som syns det er irriterende og teit med positive mennesker på sosiale medier. Men perspektiv da. Jeg personlig syns at tekster med positive budskap, virkelig kan treffe ett eller annet i meg og ha en veldig oppløftende effekt. Det fargelegger sinnet mitt i litt lysere nyanser. Å være eksponert for slikt over lengre tid, går gradvis utover underbevisstheten og hvilke stemninger den gir meg, har jeg merket.

Levi’s jakke // her
T-skjorte // Mango
Belte // Mango
Bukse // Mango

Utenom mennesker, syns jeg musikk har en ekstremt kraftfull effekt på meg. Spesielt om jeg ikke bare lar den spille i bakgrunnen, men heller lytter og lever meg inn i den. Virkelig føler stemningen og budskapet artisten ønsket å skape, og omfavner den. Enten mens jeg rydder, går tur, tar en pause i vinduskarmen, eller danser rundt i leiligheten – da føler jeg meg på toppen av verden, som om jeg kan få til alt! Og mitt siste motivasjonstips er en av mine favoritter for tiden. Det er rett og slett å bare gå. Jeg har fått helt gå-dilla i det siste. Jeg går over alt og har nesten glemt at bybanen eller moderne transportmidler eksisterer. Jeg bor litt utenfor sentrum, og de fleste destinasjonene mine er typ en halvtimes gåtur unna. Om jeg har en mulighet til å gå, går jeg. Jeg blir bare mer og mer glad i det, og så nylig gjennom helse-appen min på mobilen. Den viste at jeg de aller fleste dager ligger på rundt 17.000 skritt, noe som er ganske bra. Jeg er i hvert fall i gjennomsnitt godt over anbefalt daglig mål på 10.000, så det var jo absolutt motiverende å se! Det var en som sa til meg forleden, et sitat som jeg måtte skrive ned i notatboken min. «Jo mer du gjør, jo mer orker du å gjøre.» Og det ligger mye i det altså – momentum. Å komme i gang, uansett hva det er, er uten tvil den mest utfordrende delen. Når du har kommet i gang, er den neste utfordringen kontinuitet! Keep grinding, dere. Det var søndagens innlegg om motivasjon!

Har dere tenkt noe særlig over dette med motivasjon før, og når merker dere at motivasjonen deres er på topp?

2 kommentarer om “MOTIVASJON

  1. Interessant tema du skriver om. Har ikke tenkt på motivasjon på den måten før. Personlig har jeg ikke «oppsøkt» motivasjon på samme måte som deg, men heller latt den komme til meg gjennom musikk, meg selv og det å prøve å finne glede i alt rundt meg. Kanskje jeg skal begynne å høre på litt flere podcaster, og/eller finne en lidenskaplig person som passer bildet mitt, for et ekstra kick.

    Du har en ny følger!

    Liker

  2. Hei:) Veldig godt skrevet innlegg!

    Jeg lurer på to ting: 1. Kan du skrive om dine favoritt-podcaster, eventuelt bøker, filmer eller annen underholdning, som du har en opplevelse av at gir deg motivasjon og kunnskap? Det som gir meg motivasjon til livet generelt, er det å gjøre/ oppleve ting som får meg til å føle at livet gir mening, og at det er mer til det enn det alle ser. Eksempler er å nettopp høre podcaster, Jay Shettys «Purpose» liker jeg godt, eller det å være med mennesker som inspirerer meg og som jeg føler et samhold med.

    Dette leder meg til spørsmål 2: Det virker som at måten du ser verden på, er veldig kompleks. Det beundrer jeg deg for, og jeg kjenner meg igjen i mye av det du deler. Jeg har lest bloggen din lenge og spesielt de lengre innleggene er noe som alltid har gitt meg motivasjon – til å lære og se sammenhenger, samt bli mer nysgjerrig på verden.

    Denne nysgjerrigheten og kompleksiteten finner jeg ikke i mange andre, og jeg føler meg derfor ofte ensom. Jeg har flere venner, en god kjæreste og en stor familie. Jeg er i slutten av tenårene og har det mye gøy med alle rundt meg. Problemet er at det er få av dem som har samme vilje til å se mer av det rundt seg, og virkelig prøve å forstå. Det er få som jeg kan snakke med om det jeg mener er viktig og interessant her i livet. De fyller meg med mye, men flesteparten fyller meg ikke med mening.

    Jeg opplever det som at jo mer jeg utvikler meg, jo mindre føler jeg samhold med de jeg har rundt meg. Jeg er glad i dem alle, men ingen utfordrer meg eller inspirerer meg, på samme måte som f.eks. det å lese dine innlegg gjør. Jeg ønsker meg venner som jeg kan konversere med om andre ting enn russebuss og kjendis-nytt, og jeg ønsker meg en partner som ikke bare nikker til alt jeg stiller spørsmål ved.

    Derfor lurer jeg på om dette er noe du kjenner deg igjen i – det å føle seg alene i et fellesskap, når du har så mange tanker, men andre har bare ikke samme vilje til å lære, se og tenke? Hvis så, (eller om ikke: at du er heldig å ha mange som du kan ha et åpent sinn med) har du noen tips til hvordan man kan søke mennesker med samme nivå av mentalitet?

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s