PÅ KROPPEN

På ørene har jeg musikk. Ikke den kule, men den som fargelegger veien fra Danmarksplass til Fisketorget i mine helt egne stemninger.

Huden har jeg bar. Ingen sminke, bare smilehull som jeg kan presse mot kinnet til mennesker jeg klemmer, og hvile mykt på brystet til gutten jeg liker best.

I hånden har jeg en kulepenn. Ikke en joint som demper følelser, men blekk som hjelper meg å utforske dem.

I magen har jeg god mat. Ikke sukkerfritt, men den som eksploderer i munnen, masserer halsen og fyller meg med lykkehormoner og varme.

Rundt beina har jeg løse bukser. Ikke tettsittende som fremmer former, men de som er lett å dra av i sengen når jeg vil gi og få kjærlighet.

FELLESKAP

En fjern fantasi i fluktens forfjamselse, fostret friksjon i fengselets fryktelige fred

et forunderlig felleskap av fortapte farere, forsøkte forsiktig en fremmed filosofi

som fablet om at følerens fineste form, fantes i fortapelse av denne fabelaktige forandring

at forhistorisk frykt skulle føde en fantastisk frihet

og forvandle fortidens forferdeligheter til fremtidens fineste fortellinger.

HOLD BARE UT

Dagene er mørke,
året er på hell.
Tårene vil tørke
hvis du tenner lyset selv.

I solens svake stråler
ligger håpet ditt på lur.
Du får ikke mer enn du tåler
før solen atter snur.

Lengt ikke etter sommer
selvom vinden den er kald.
Vintersolverv kommer
og åpner kroppens skall.

Sjelen din blir gjenfødt
naturen blir som ny.
Livet det blir rosenrødt
hold bare ut til daggry
.